Det store spillet
-2-
Vel vitende om at det er noen 'super smarte mester
hjerner" som manipulerer hendelsene paa planeten, foeler en seg kanskje
hjelpeloes til aa gjoere noe med det, og kommer til konklusjonen at all
krigen og elendigheten er disse "onde mennenes" feil. Tenker vi slik er
vi totalt paa villspor og tar fullstendig feil. Aa finne feilen paa utsiden
er en normal reaksjon, for saa aa foele seg som et offer. Saa lenge vi
holder fast ved konklusjoner som disse, saa blir vi faktisk ofre. Denne
tenkemaaten forhindrer oss i aa finne vaar egen kilde til styrke, til aa
bli uavhengige av det paagaaende Store Spillet. Vi vil alle gjoere noe
med den kritiske situasjonen verden er i, ikke sant? Ved aa motta foelgende
informasjon kan vi gjoere et foerste skritt: forstaa og akseptere at det
ikke er noen forskjell mellom bonden og de andre brikkene i sjakkspillet
og ingen forskjell fra 'Topp Spilleren' som flytter brikkene fra bakgrunnen
av det 'Store Spillet'. Alle flyttes av den samme basale intensjon: aa
overleve og aa bruke sin makt.
Vi har alle en 'personlighet' som bestemmer vaar
individuelle struktur, med en underliggende motivasjon til aa overleve.Vi
proever alle aa tilfredsstille dette behovet, bare at maaten dette blir
gjort paa varierer etter den enkeltes individuelle historie.
Vi ser alle etter tilgodeseende omstendigheter
paa utsiden for aa finne tilfredsstillelse, og hvis disse ikke er gitt
proever vi aa skape dem i foelge vaare konsepter og oensker. Sjelden setter
folk spoersmaalstegn ved selve denne individuelle strukturen og dens innebygde
trang til aa overleve. Ekte forandring i en selv kan bare skje ved aa gjenkjenne
denne overlevelsesstrukturen og aa forstaa hvordan en reagerer paa alle
livets hendelser paa en maate som oeker overlevelsen til denne strukturen.
Naar denne gjenkjennes, aapnes muligheten til aa besvare livet paa en maate
som ikke bare gaar utifra ens egen overlevelse. Det maa forstaas at forandringer
gjort ved aa skaffe materielle goder eller aa endre ens maalsettinger,
bare gjoeres paa grunn av en tilfredsstillelse av personlighetens lengsel.
Folk sier de vil forandre seg, men hvis de ikke forstaar denne basale maaten
de oppfoerer seg paa, saa er det de gjoer for aa endre seg selv bare aa
ta til seg et nytt maal, med samme intensjon om aa tilfredsstille personligheten
til grunn. Vaar standhaftighet i aa manifestere vaart fikserte selvbilde,
inneholdende spesifikke individuelle maal og mangfoldige innebygde konsepter,
gjoer det ikke mulig aa droppe alt dette. Vi vil kanskje - men det er ikke
mulig aa engang forstaa siden vi blinder oss selv ved aa holde fast ved
alle eiendelene vaare. Vaar 'personlighet' bestaar av alle disse bestanddeler
som vi er totalt identifisert med og dermed utstaar vi. Selv midt i all
denne lidelsen, holder vi ut og holder ut, inntil det en dag er nok og
vi aapner vaare oeyne..
Den eneste meningsfulle forskjell mellom bonden
og mesterhjernen som flytter brikkene, er at 'Topp Spillerne' er mere bevisst
den gitte virkelighet, spesielt den angaaende menneskets natur. Dette gir
'Topp Spillerne' makten til aa manipulere mennesker og situasjoner mer
effektivt enn massen av boender som manipulerer sine omgivelser med samme
motivasjon, bortsett fra at deres radius av innflytelse er begrenset til
deres personlige situasjon og underutviklede kunnskap.
For aa gjoere en forskjell maa en ikke bare innse
ens avhengighet og begrensninger, men ogsaa at aa vaere knyttet til overlevelsen
av ens personlige struktur er grunnen til at en er tilknyttet og bundet
til det Store Spillet. Aa innse dette er en prosess hvor skritt blir gjort
ett av gangen gjennom hele ens livstid, selv om noen kanskje trenger aa
lide ganske lenge foer de er i stand til aa ta saa meget som det foerste
steget…
Mesterhjernene har planlagt sin strategi i decennier
og uansett hvilken handling vi gjoer, saa vil det ikke endre paa den reelle
situasjonen. Det vil bli krig - forberedelser har blitt gjort over en lang
periode og alle mulige reaksjoner er kalkulert.
Det eneste mulige element under individets kontroll
er det selv. Saa lenge boendene reagerer paa normal maate - som vil si
utifra redsel, for det meste foelelsesmessig og ute av kontroll - saa vil
reaksjonene vaere forutsigbare. Det som ikke kan forutsees er at boendene
kanskje bestemmer seg for aa sette spoersmaal ved sin egen rolle i spillet,
spoerrende seg selv hvordan aa vaere bundet til sin egen personlige reaktive
struktur er en begrensning og gjoer at de lettere kan kontrolleres gjennom
velkjente menneskelige oppfoersels regler. Gjennom en individuell prosess,
er det neste mulige steg aa ta det med ro og observere hendelsene - noe
som inkluderer ens egne indre reaksjoner - ikke utifra resignasjon men
i aarvaaken tilstand. Gjennom aa innhente saa mye informasjon som mulig,
aa vaere i stand til aa forstaa situasjonen og den grunnleggende bakgrunnen.
Med dette blir man oppmerksom paa at en er en del av det Store Spillet
ved aa reagere paa provokasjon, paa den maaten som er planlagt av Mesterhjernene
siden de vet noeyaktig hvilke knapper de skal trykke paa.
Ikke gaa i den fellen at du vil kjempe mot disse
"onde mennene" eller aa gjoere noe voldelig for aa endre paa situasjonen.
Dette er allerede innkalkulerte reaksjoner og vil bare kaste bensin paa
baalet til det Store Spillet, ingenting unngaas eller endres ved disse
maater aa reagere paa. Husk: For aa hele verden, maa en starte med en selv……
BeiYin
- -
Fortsettes...
index
articles | Easy form
for comments | Comments on this article | links
index
Peace page | BeiYin's
poetry page | health page
| FalconBlanco